Bachelorskisse
















Innledning
Her kommer en ikke godt utarbeidet skisse på teoridelen av bacheloroppgaven, men det er det som er utgangspunktet til nå. I neste uke skal jeg dra på praksiskolen min og hente besvarelsene på den kvantitative undersøkelsen, og får da mulighet å bearbeide empiridelen mer.

Tema: Nordisk bloggnettverk
Problemstilling: Hvordan bruke blogg i skolen for å fremme nordisk samarbeid?


En undersøkelse fra 2005 viser at nordisk nabospråkforståelse har blitt mer svekket blant ungdommer enn i den eldre generasjonen(Torp 2004). Skoleungdom i dag kan oppleve det som utdatert å fortsette med samarbeid med våre naboer i Norden, og en kan spørre seg: Hvordan skape interesse for nordisk samarbeid i skolen?



- Deretter må jeg få inn problemstilling og selve fokuset: blogg som verktøy for nordisk samarbeid.



Blogg- populært kommunikasjonsverktøy. Kan brukes som ledd i et nordisk samarbeid?
Eksponere dem for nabospråk på en autentisk måte – hvorfor ikke finne jevnaldrende naboer de kan kommunisere med for å oppnå LK06 sine mål for språk og kulturopplæring innenfor Norden?



Nabospråk i skolen


Det skal ikke legges opp til en systematisk språkopplæring av nabospråkene i skolen. Opplæringen skal i hovedsak ligge på et funksjonelt nivå. Det vil si at elevene skal forstå og gjøre seg forstått av sine svenske og danske naboer. En finner det konkretisert i LK06 sin læreplan for norsk der det står: ”Elevene skal forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale(LK06:47)”. Dette er et mål for elevene på 8. til 10. årstrinn, og sier noe om hvilken rolle skolen har med tanke på nabospråkforståelse. Den svenske og danske læreplan inneholder liknende mål, og skaper grunnlaget for et funksjonelt skolesamarbeid.





Skolen kan utvikle et funksjonelt bruk av nabospråkforståing ved å skaffe seg en nordisk venneklasse. Et slikt samarbeid finner en oftest mellom skandinaviske skoler. En årsak til dette er at elevene kan bruke sitt eget morsmål som lingua franca i kommunikasjon med hverandre i Skandinavia. Det vil si at de trenger ikke ta i bruk et annet språk enn morsmålet sitt for å gjøre seg forstått hos mottakeren. Brevveksling er et nordisk samarbeid som kan sies å være den vanligste metoden i skolen som skal utvikle nabospråkforståing(Linner 1996: 15). (Men er det slikt nå? Denne kilden er jo 14 år gammel og utdatert? Finnes det noe annet data på dette? ) Elevene får her utdelt hver sin personlige venn, ofte en som har liknende interesser og er av samme kjønn. Men er det ikke på tide med ei oppgradering av dette vennskapsforholdet?


Blogg i et nordisk samarbeid

En av de grunnleggende ferdighetene i skolen i dag er å kunne bruke digitale verktøy. Dette åpner opp for en ny læringsarena. En kan for eksempel opprette bloggsider som et ledd i å tilnærme seg LK06 sine mål. Det hele dreier seg om å tilpasse undervisningen i takt med samfunnet og bruke de media og kommunikasjonsmidla vi har tilgang til. Typisk brevveksling mellom klasser i Norden kan utvikles til et nyskapende prosjekt som bidrar til økt forståelse mellom oss og naboene. Mitt forslag er da; hva med å utvikle et bloggnettverk mellom nordiske klasser, der de på denne måten lærer seg å forstå og bli forstått på et funksjonelt nivå av sine naboer?



Blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst med en eller flere skribenter. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er en forkortelse av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er en nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrevne teksten alltid ligger øverst på sida. Inne på bloggen kan en kommentere teksten og gi tilbakemeldinger til forfatteren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, åpner en opp for en ny ”sjanger” som er aktuell i samtida. Blogg har mye til felles med andre digitale verktøy, men har også noen særegne kvaliteter. Den er en interaktiv side hvor du kan sette sammen tekst, lyd, video og bilde, med enkle ord: multimodale tekster. Hver blogg har sin egen adresse, og hvert innlegg har sin egen permalink, dvs. egen adresse for hvert innlegg( Gruters og Langseth 2009: 114). En blogg stimulerer til skriving, fordi det kontinuerlig vil være ønske om oppdatering, en kan kommentere tekster underveis, redigere, og kommunikasjonsverktøy, deltaker i sin egen bloggdiskurs – forklar dette. (Ibid 114)



Et bloggnettverk kan være et nettverk der en linker til hverandre sine blogger, klasseblogg eller eventuelt ei indeksside for alle bloggene. Elevene kan samarbeide over lengre tid og få et mer virkelighetsnært bilde av seg selv som skandinaver og nabospråkene de omgir seg med. Dette kan gjøre elevene bevisst på deres rolle i språket, fordi de må reflektere og vurdere hvordan de skal ordlegge seg for å bli forstått. Samtidig får de god øving i å lese svenske og danske tekster. Dette vil med andre ord gi elevene et metaperspektiv på nordisk språk og nabospråkforståing. Et slikt samarbeid kan gi elevene et nyansert bilde av Norden og sin egen rolle i dette fellesskapet. Viktig at det ikke blir slik at en leser opp et par tekster til elevene og deretter gjør seg ”ferdig” med nabospråkforståelsen i klasserommet. Men for at elevene skal danne seg en internalisert kunnskap at Norden og en selv i det hele, er det viktig å arbeide med språk og kultur over lengre tid, hvor en får inn ulike dimensjoner av begrepet Norden og nabospråksamarbeid.


Diskuterer felles oppgaver, idemyldring rundt et prosjekt, viser løsningsforslag, refleksjonsverktøy (Gruter? Har hun noe om dette i sin avhandling? ). Skrive fagblogg i prosjekter, reiseblogg, prosessorientert skriving, arkivere skolearbeid – hvor det åpnes opp for flere å gi tilbakemeldinger, kan jo være at andre enn kun klassen er innom siden, og gir fruktbare tilbakemeldinger, utnytte de ressursene som finnes. Den multimodale formen åpner opp for en tilpasset undervisning, de elevene som har skrive- vansker kan kommunisere på en mer muntlig form: for eksempel video – der eleven selv filmer seg når han skal formidle noe i bloggen. Mens andre som har mer interesse for det estetiske kan bruke bilder/ tegninger/ lage ting som han viser frem i en video blant annet. Opp til den enkelte hvordan de velger å formidle budskapet sitt. Oppleve mestringsfølelse. Bygge på elevenes forkunnskaper. Alle elevene har forkunnskaper om Norden, læreren må bare få det frem. Gjøre barna oppmerksomme på samarbeidspartnere en finner i Norden. – finne det som er felles for naboene og en selv.


Å legge opp et nettverk med blogger der en ikke trenger å avgrense seg til kun en klasse, kan skape et fruktbart nordisk samarbeid. Hvis det er elever eller foresatte som ikke ønsker å offentliggjøre barna til hele verden, kan et bloggnettverk også lages internt. Det vil si at en kan bestemme hvem som skal få tilgang til disse bloggene. Hvis en elev ikke vil at utenforstående skal se deres blogg, kan den på teknologisk vis ”usynliggjøres" for andre enn nettverket hans, samtidig som de andre bloggene ligger åpen ute på Internett.



Hvorfor bruke blogg i skolen?

Det positive med et slikt bloggnettverk er at det kan være til inspirasjon og læring for et utall barn og unge som ønsker å gjennomføre lignende prosjekt selv. I tillegg er det en elevaktiv arbeidsform, som i mange sammenhenger kan inspirere og engasjere elever og lærere. Ved å produsere tekster sammen og individuelt som andre kan lese, gjør at en blir mer kjent med seg selv og hverandre. En slik åpenhet skaper kjennskap til hverandre og vår egen identitet, og dermed kan den være med på å oppnå flere av LK06 sine mål for opplæring. For eksempel får elevene trent seg i å lese og produsere sammensatte tekster, samtidig som de får mengdetrening i skriving.



Å arbeide med tekster på ulike språk kan utvikle en metaspråklig kompetanse. En årsak til det er at en må tilpasse seg konteksten til tekstene. De blir da nødt å aktivisere seg selv og oversette til sitt eget, og utvide språkøret sitt. Læreren har ei viktig rolle i dette samarbeidet. Blant annet er det viktig at han bidrar til et skapende miljø, der elevene får armslag til tekstproduksjon. Bloggene kan utvikles individuelt, gruppevis eller en kan ha klasseblogg der elevene skriv innlegg fortløpende. Det er mye læreren må avklare før et blogg- prosjekt skal gå i gang. For eksempel må han bevisstgjøre elevene om nettvett. Det er viktig at læreren tar rollen som inspirator, og ikke diktator! En ide kan være at læreren også lager sin egen bloggside, som et ledd i læring og som inspirasjon for elevene. Lærerne bør samarbeide med hverandre internt og bli enige om felles mål for bloggnettverket. Gjennom blogg utveksler en ideer og kunnskap med mange. Det blir en fruktbar og mangfoldig fellesskap, der elevene får utfolde seg kreativt i en meningsfylt sammenheng. Et nordisk bloggnettverk kan med andre ord skape interesse for nordisk samarbeid i skolen.


Hvordan arbeide med nabospråk i skolen?
Digital kompetanse inn i opplegget – lage en blogg og kommentere andres over nettet med nordiske naboer. Tverrfaglighet. Elevaktivitet. bloggen lokker til lesing, lettere å identifisere seg med, siden det er kommunikasjon med elever på lik alder. Spennende. Må forklare om en selv og kultur, som kan gjøre elevene mer bevisst egen identitet og selvbevissthet. Skaper en fortrolighet med nabospråket, få knagger å henge læringen på. Sammensatt tekst.


Gå nærmere inn på blogg som sjanger, hvordan det kan utvikles, positive og negative sider ved å lage blogg. Utfordringer. Blogg som språktrening. Samarbeid og elevaktiviteten. Attraktivt form, i tida nå.
Elevene må få innsikt i at det krever en viss innsats å forstå og gjøre seg forstått. Ikke gi opp og gå rett over til engelsk.


Fronter og Its learning
De fleste skoler i Norge bruker i dag Fronter og Its Learning for å møtekomme de digitale behov og utfordringer i dagens skolehverdag. Derfor kan en gjerne stille seg skeptisk til å ta i bruk enda en kommunikasjonsplattform i undervisningen. Argumenter for blogg kan på denne siden være at den er mer brukervennlig for mange enn fronter og Its learning er. Du får mulighet til å utforme din egen personlige blogg, og dermed utvikle et eierskap til siden, noe Its learning og Fronter ikke åpner opp for. Blogg er åpen for alle, ikke lukket kun for den enkelte klasse, det medfører til at det gis enda større ressurser til refleksjon og tilbakemelding av det som legges ut p på bloggen. Dette kan videre føre til en motivasjon for å utvikle siden, fordi d
Its learning har videreutviklet seg til en mer åpen løsning ved å legge til en bloggfunksjon i plattformen sin, men ifølge Gruters og Langseth er denne funksjonen lite brukervennlig med tanke på at elevene skal skape en personlig bloggside(Ibid 118)


Nordiske språk
(Her må jeg få en mer glidende overgang)
Forskjell mellom nordiske språk og språk i Norden. Språk i Norden innlemmer alle de språk en finner innenfor Norden, både de indoeuropeiske og de uralske. Mens betegnelsen nordiske språk kun tar for seg de nordgermanske språk: dansk, svensk, norsk, færøysk og islandsk, som alle stammer fra den indoeuropeiske familien(Torp:24). Jeg velger å begrense meg til å se på det nordiske språk, hvor jeg fokuserer på samarbeid innenfor Skandinavia.


Nabospråkforståelse

Skandinavia er et geografisk avgrenset område med felles kulturarv og samarbeidshistorie. De som snakker et skandinavisk språk skal kunne kommunisere med hverandre på sitt eget morsmål, noe en kan kalle for nabospråkkommunikasjon. Litt tilpassing av ordvalg og språkbruk er oftest det som skal til for å forstå hverandre. En omfattende undersøkelse som ble kalt for ”Håller språket i hop i Norden?” utført i 2005, viser at nordmenn skårer høyest på skandinavisk nabospråkforståelse(Torp 2004). Den sier også at dansker og svensker har en svekket nabospråkforståelse i forhold til hvordan det var for 30 år siden. Nordmenn forstår fortsatt naboene våre like godt. Hvorfor er det slik og hvordan kan vi ivareta denne forståelsen?


Nordisk språkforståelse i dag
Nordisk språksamarbeid har både røtter og føtter. Røtter fordi de har samarbeidet gjennom flere tiår. Føtter fordi samarbeidet er i dynamisk utvikling hele tiden. Rent billedlig sett kan en si at vi stadig planter nye frø som etter hvert kan gro til store trær med sterke røtter.


Det har vært et bredt politisk samarbeid med årlige språkmøter på tvers av landegrensene siden 1954. Ekspertgruppen Nordens Sprogråd (ENS) er den politiske samarbeidslederen innenfor nordisk samarbeid. Rådet har i hovedsak i oppgave å arbeide for best mulig vedlikehold av vår felles kulturarv og våre språk. Helsingforsavtalen er en samarbeidsavtale mellom de nordiske landene. Avtalen går ut på at de nordiske regjeringene skal legge til rette for at undervisning i skolene skal omfatte nordisk språk, kultur og samfunnsforhold. De har òg som mål at skandinaver skal kunne kommunisere med hverandre, hovedsaklig på et skandinavisk språk(Regjeringen 2009). Dette kan vi se utrykk for i de norske, svenske og danske læreplanene. De inneholder konkrete mål som skal være med på å gi en funksjonell nabospråkopplæring i morsmålfaget. Dette er i tråd med Helsingforsavtalen, som peker på verdien med nabospråkundervisning i skolen.



Hva er det som gjør at vi forstår naboene våre så godt?

Nordmenn har et godt grunnlag for å forstå sine nærmeste naboer. En av årsakene til det er vår lange union med Danmark, der nordmenn ble påtvunget til å ta i bruk det danske skriftspråk. Likheten med oss og svenskene er nok mye på grunn av den geografiske nærheten. Norge er et land med store dialektvariasjoner og har to likestilte skriftspråk. Nynorsk, som er tuftet på norske dialekter, er likt svensk, mens bokmål er likt dansk. En kan med enkle ord si at talespråket vårt er likt det svenske, og ordforrådet vårt er likt det danske(Torp 2004:70).



Nordisk språkforståelse åpner for samarbeid med i underkant av 20 millioner mennesker som noenlunde forstår deg og ditt særegne språk. I tillegg til 4,8 millioner nordmenn har vi nærmere 15 millioner mennesker en kan dele blant annet litteratur, kultur og idrett med. Skolen har altså en viktig jobb; den skal bevisstgjøre elevene om rollen deres i nordisk samarbeid. For å få til dette må læreren gi dem innblikk i nytteverdien av det nordiske samarbeidet. Dette kan bli gjennomført ved å eksponere elevene for likheter mellom naboene i Norden. En kan for eksempel ta utgangspunkt i nordiske sagaer og eventyr, moderne litteratur og aktuelle nordiske filmer og tv-program.


Det åpner opp for å se sammenhenger både historisk og kulturelt. Plassere seg i en nordisk kontekst, finne ens røtter.


For å gjennomføre dette i praksis er det nødvendig at læreren konkret viser elevene sine nytteverdien i å forstå svensk og dansk, og vise til de mulighetene som åpnes når en kan forstå og gjøre seg forstått i nabolandene våre. Å forstå og gjøre seg forstått av mennesker i Skandinavia åpner opp for et samarbeid med flere millioner mennesker. Norge er et lite land, og dette fører til at våre menneskelige ressurser er begrenset. Ved å kunne samarbeide med våre naboer gir det oss en større plattform enn kun å forholde seg innenfor norske grenser, utvide ressursene våre. Særnordisk kultur som alle i Norden må ta del i forvaltingsarbeidet med. Krig, handelsavtaler, uenigheter/ unioner. Kulturell fortid, i dag er det helt trygt å krysse grensene.


Nordiske språk i fortid og nåtid
I Norge har vi mange dialekter og er vante til å tilpasse språket vårt til andre, dette kan være en av flere årsaker til at vi gjør det så bra i undersøkelsen. Vi har et bedre utviklet språkøre. Skriftspråkvariasjon – nynorsk/ bokmål. Språklig variasjon er et gode, fordi det åpner for en større forståelse. Intern språkvariasjon kan være at vi nordmenn har en internalisert forståelse av dialekt og språkvariasjoner – gjør at vi forstår lettere våre skandinaviske naboer. Svensk er vanskeligere på ordnivå, mens dansk vanskeligere på talenivå.Påvirker hverandre. Eksempel på dette er ulike uttalelikheter i Norden er de myke konsonantene en finner i Norge, Sverige og Danmark. Kommunikasjon og samspill med hverandre gjør at språket vårt endres og tilpasser seg hverandre.


Ved å gå over til engelsk som lingua franca i Skandinavia vil en stor del av vår nordiske identitet forsvinne(Definer uttrykket). Ikke lengre dialektkontinuum, men føre til at det blir avstandspråk, kulturell katastrofe, skrekkscenario for vår nordiske kulturarv. Nyansene i språket kan forsvinne. Ikke i fare i dag, men hvem vet i framtida? Felleskap med over 20 millioner mennesker, som du kan kommunisere til på ditt eget morsmål. Når du må gå over til ditt andrespråk, vil mye nyanser forsvinne, engelsk vil ikke være like internalisert som ditt morsmål. Dette kan sammenlignes med Høynes betegneleser på første og andreordensspråk.


Det er mulig at mange av dagens ungdom ikke ser stor nytteverdi i å videreutvikle samarbeid med våre nordiske naboer i den grad det har fungert til i dag. Det kan være fordi et slikt samarbeid ikke oppleves som spennende, sett i forhold til å ha kontakt med mennesker fra mer eksotiske steder lengre unna. Synet på Norden kan bli traust og kjedelig. Det er viktig at lærerne/skolen tar ansvar for å bevisstgjøre elevene om at samarbeid med nordiske vil styrke vår personlige identitet(Red. Nielsen:6).



Litteraturliste
Gruters, Ruth og Inger Langseth(2009) Å være digital i fremmedspråk. I Hildegunn Otnes (red.) Å være digital i alle fag. s105- 123. Oslo, Universitetsforlaget.





Regjeringen (2008). Språk bygger broer. St. meld. nr. 23 (2007-2008). Oslo, Kunnskapsdepartementet. Hentet 4.desember 2009 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510



Torp, Arne (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid. I Sletten, Iben Stampe (red.) Nordens språk med røtter og føtter. København, Nordisk ministerråd.Tilgjengelig fra:http://old.norden.org/nordenssprak


[LK06] Utdannings- og forskningsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet: Læreplaner for gjennomgående fag i grunnskole og videregående opplæring. Oslo,Utdanningsdirektoratet.





4 desember 2009.Iversen, Harald Morten 2009 : https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=7913 (denne kilden blir jeg å fjerne når jeg får en mer passende kilde til samme sak , mest sansynlig blir det boka digital i alle fag)




Nabospråkundervisning. Regjeringen (2009) Hentet 4. desember 2009. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-23-2007-2008-/7/3.html?id=512510


http://www.nordisk-sprakrad.no/ 4 desember 2009


http://www.dr.dk/Kultur/Forfatteratlas/omprojektet.htm%20hentet%204%20desember%202009