Hei.

Sitter å arbeider med bloggen, og lurer på om det er en profesjonell nok kilde å bruke Eva Bratvold og Frode Kyrkjebø, i oppgaven min. Syntes de hadde opprettet en oversiktlig og grei brukerveiledning til blogg i skolen.

http://evabra.files.wordpress.com/2009/11/blogg.pdf

Å være digital

Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som det forutsettes at elevene skal mestre for å ha utbytte av opplæringen i skolen. Kunnskapsdepartementet definerer begrepet digital kompetanse som ”den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte”(Kunnskapsdepartementet 2009). Det skal integreres digitale verktøy i alle fag og på alle nivå i skolen. I følge Kunnskapsløftet (LK06) skal digital kompetanse likestilles med kompetanse innen; lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. For å gjennomføre dette i praksis, kreves det mer enn et entydig instrumentelt teknologisyn som begrepet ”å kunne bruke digitale verktøy” fort kan tolkes som(Otnes 2009:11). Digital kompetanse innebærer mer enn kun å kunne ta i bruk digitale verktøy. ”Å være digital (..) går ut på å ha et naturlig og reflektert holdning til den digitale verden med dens redskaper og arenaer”(Ibid:11). Ved å være digital i alle fag kreves det at hvert enkelt fag blir presentert på ens egne premisser hvor bruk av digital teknologi blir aktuell der det er naturlig. Man kan se på det å være digital som en måte å handle på. Er man digital mestrer man å bruke de digitale verktøy som skolen eier, samtidig som man bruker teknologien på en særegen måte.

For å gjennomføre digital opplæring i skolen, er det viktig at opplæringen er preget av digital teknologi som elevene opplever autentisk. Et forslag til digital opplæring kan derfor være å utvikle et bloggnettverk mellom nordiske klasser. Ved å opptette et bloggnettverk kan en tilnærme seg konkrete kunnskapsmål, i tillegg som en integrerer den digitale dimensjonen som er vektlagt i LK06. Å ha venneklasser i Norden, hvor elevene har en brevvenn hver fra venneklassen, kan videreutvikles til å bli et nyskapende bloggprosjekt som kan bidra til økt nabospråkforståelse.

Blogg

Blogg kan karakteriseres som en sammensatt tekst med en eller flere skribenter. Bakgrunnen for ordet blogg, er at det er en forkortelse av ordet weblogg, derav ordet blogg. Det er en nettside som stadig blir oppdatert, der den siste skrevne teksten alltid ligger øverst på siden. Inne på bloggen kan en kommentere teksten og gi tilbakemeldinger til forfatteren. Ved å ta i bruk blogg i skolen, åpner en opp for en ny ”sjanger” som er aktuell i samtida (Grüters 2010: 98). Blogg har mye til felles med andre digitale verktøy, men har også noen særegne kvaliteter. Den er en interaktiv side hvor du kan sette sammen tekst, lyd, video og bilde, med enkle ord: multimodale tekster. Hver blogg har sin egen adresse, og hvert innlegg har sin egen permalink, det vil si at hvert innlegg har sin egen adresse(Gruters og Langseth 2009: 114).

Spørreundersøkelse

Undersøkelsen er anonym og er kun inndelt i kjønn.
Undersøkelsen ble delt ut til 31 elever på 9. Trinn på en ungdomsskole i Trondheim Kommune. 19 jenter og 12 gutter deltok. Undersøkelsen er kvalitativ, og består av spørsmål som ber om begrunnelser.
Gjennomføringen av undersøkelsen gikk ut på at elevene ble delt inn i grupper på 6- 8 elever, hvor jeg leste opp spørsmålene, forklarte hva jeg mente med spørsmålsformuleringene og elevene kunne spørre meg om de var usikker på hva jeg mente. Slik gikk vi gjennom hver oppgave. Elevene brukte ca 15- 20 minutter på undersøkelsen.
Før vi startet undersøkelsen poengterte jeg viktigheten med at de er ærlige, og ikke kun gir meg de svarene de tror jeg ønsker.

Dette utdraget er forenklet, for å ha en noenlunde leservennlighet.

1) Har du blogg?
Svar:
Ingen av de tolv guttene i klassen har blogg. Det er sju jenter som har blogg og tretten jenter har ikke blogg.
Totalt: 25 har ikke blogg, sju har blogg.

2) Hvis du har blogg, hva skriver du om i bloggen din?
Svar: De som svarer at de har blogg bruker den ikke aktivt. Det er to jenter som sier de ikke har kommet i gang med den enda. Fire av jentene har opprettet blogg sammen med hverandre - to og to.

3) Er du positiv til å starte en klasseblogg? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:
Det er fire gutter som er positiv til å starte en klasseblogg. De begrunner det blant annet med at det er enklere å ha oversikt over gjøremål, enklere å holde orden, samle alt på en side.
Fem gutter er delvis positive. De begrunner det med at det høres litt gøy ut, men er skeptiske til gjennomføringen. Noen mener en likeså kan bruke fronter eller facebook til dette. Noen mener det kan være lærerikt, men at de frykter bloggen bli misbrukt og at elever legger ut ting som ikke bør legges ut på en klasseblogg. Personer utenfra kan komme med kommentarer, noe som kan slå begge veier. Noen tror ikke de ville brukt den så mye, men det kan være lurt slik an en kan få tips av hverandre.

Fire gutter er ikke positive til klasseblogg. Blant annet fordi de ikke ser behovet i å opprette blogg i og med at de allerede bruker fronter på en lignende måte. Det argumenteres også mot klasseblogg ved at utenforstående kan gå inn på siden og se hva som blir skrevet. Det er også argumenter for at de ikke ønsker at andre klassekamerater skal se hva de skriver.
11 jenter er positive til klasseblogg. De mener blant annet at det er en fin løsning på å få med seg beskjeder på. Det er flere som skriver at det ville vært artig, sosialt og et praktisk verktøy. Det sies også at det kan være med på å styrke samholdet i klassen. Det er blant annet lettere å få tips til hvordan de skal bli bedre, sies det.

Der er også mange skeptikere blant jentene. De er blant annet redd for at bloggen skal bli brukt feil og at det skal bli uenighet om innholdssiden av bloggen. Det er jenter som ikke ønsker at andre skal se hva de skriver, men som samtidig ser positive sider ved blogg.
De jentene som er negative til klasseblogg, tre stykker, argumenterer med at det ville vært kjedelig og at de ikke ville orket å skrive på bloggen. De ser på det som sløsing av tiden deres og ønsker ikke å offentliggjøre selvskrevne tekster. Det er også argumenter mot fordi de ser på fronter som en likeverdig løsning.

4) Er du positiv til å opprette et bloggnettverk mellom klassen din, en svensk klasse og en dansk klasse? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:

De fleste elevene er positiv til å opprette et bloggnettverk med våre nordiske naboer. De ser på det som gøy, spennende, god læring og artig å bli kjent med jevnaldrede fra Sverige og Danmark. De har mange argumenter for å opprette bloggnettverk, blant annet: Se hvordan andre har det i skolehverdagen. Lærer dansk og svensk, fordi det står i LK06. Forstå mer av nabolandene våre. Lære andre språk. Gøy samtidig som man lærer noe. Bli kjent med andre. Innblikk i deres skolehverdag. Utvide språkkunnskapen vår. Vil gjerne på klassetur dit. Interessant. Spennende. Artig å lære svensk og dansk. Gøy å sammenligne språkene.

To personer er negativ til å opprette bloggnettverk, en gutt og en jente. Det argumenteres med at det blir for vanskelig å forstå, ingen som gidder å gjøre det og at det ville blitt for mye fokus på dette i undervisninga.

Det er også en del som er skeptisk fordi de frykter det kan bli brukt på feil måte. Det er en som ser for seg at et slikt samarbeid ikke vil forholde seg populært over lengre tid.

5) Brevveksler du med noen? Hvorfor, hvorfor ikke?
Svar:

Det er to gutter som brevveksler. Den ene skriver at han brevveksler for å holde kontakten på en god måte, og den andre brevveksler fordi han ønsker å holde kontakten med noen.
Resten av guttene (10 stykker) skriver ikke brev. Dette begrunnes i at de hovedsakelig bruker elektroniske hjelpemidler til å holde kontakt med andre på. Det som går igjen her er msn, facebook, e- post og nettby. Det skrives også at brev tar lang tid, koster penger å poste, det er kjedelig, det er enklere å bruke pcn, det er tungvindt, eller rett og slett ikke har interesse for dette. Det er i tillegg en som aldri har hørt om å brevveksle, som heller konsentrerer seg om skole og håndball.

Det er åtte jenter som sier de brevveksler. En sier hun gjør det fordi de er flinkere å uttrykke seg på brev enn på e -mail. En annen brevveksler fordi de er langt fra hverandre. Det er to som sier de skriver brev når de er på ferie. Det er en jente som brevvekslet med en svensk jente, men at det har dabbet litt av nå. En annen skriver med folk som har flyttet fra gaten hun bor i, her har det også dabbet litt av. Det er ei som skriver brev noen få ganger til venner i USA. En sier hun skriver litt med søskenbarnet sitt. En sier at hun kun skriver brev til besteforeldrene sine, ellers bruker hun e- mail og er på chatteplasser. En sier hun skrev brev til bestefaren sin før, men når han døde gikk hun helt over til å kommunisere over internett.

De som ikke brevveksler argumenterer med at det koster for mye med frimerker, har ikke tid, orker ikke, brev er umoderne, bruker heller facebook, sms, msn og e- mail. De fleste skriver at de skrev brev før, men som har gått over til elektroniske kommunikasjonsverktøy. Dette argumenteres for at det tar lengre tid å skrive brev enn e- mail.

6) Kommenterer du blogger? Hvis du svarer ja: hvor ofte gjør du det?
Svar:
10 gutter har aldri kommentert blogger. Fire gutter kommenterer blogger. Her er det veldig variabelt hvor ofte de kommenter: Fra en gang i uka, en sjelden gang, kanskje en gang i måneden og den siste sier han kommenterer noen ganger. Hvor mye noen ganger innebærer er usikkert, fordi han ikke utdyper svaret.

Åtte av jentene sier de aldri kommenterer blogger. En jente sier at hun egentlig ikke leser blogger. Men det kan være hun dumper innom en blogg en gang iblant.

Det er ni jenter som sier de kommenterer blogger, her er det også i varierende grad. Det er ingen som skriver at de kommenterer daglig. En sier at hun kommenterer av og til, men kun hvis hun har en mening ingen andre har skrevet om eller at hun har sterke meninger om saken. To andre jenter sier de kun kommenterer venners blogger- av og til. En annen sier hun kommenterer en spesifikk blogg(voe.blogg.no) en gang i blant dersom det er konkurranser eller gode blogginnlegg. To jenter sier de kommenterer blogger en gang i uka, en annen ca. to ganger i måneden. En jente sier hun kun har gjort det noen få ganger. Den siste jenta sier hun kommenterer svært sjeldent, men hun gjør det fordi hun synes det er viktig å være ærlig.

7) Har du vært i Sverige eller Danmark? Hvis ja, hvordan var det?
Svar:

Her svarer nærmest samtlige at de har vært både i Sverige og Danmark. Det er hovedsakelig positive beskrivelser av hvordan de opplever våre to naboland. En person har vært i Danmark, men ikke Sverige. Fire personer har vært i Sverige men ikke Danmark. Ellers har resten vært i begge landene.

8) Har du vært i andre land enn Skandinaviske land? Hvis ja – hvordan var det?
(Skandinavia = Norge, Sverige og Danmark)
Svar:
Her viser det seg at dette er en svært bereist klasse. Nærmest samtlige har besøkt flere land, og har positive opplevelser til dette. Det er kun en person som ikke har reist i andre land enn Skandinaviske land. Besvarelsene bærer preg på at de liker bedre å reise på tur til andre land som ligger lengre unna enn Skandinaviske lang. Begrunnelser er blant annet at det er varmere klima, spennende, eksotisk og billigere. Men det viser seg også at det er noen som liker seg best i Skandinavia, eller at det ikke nødvendigvis må være bedre å reise til varmere strøk.

9) Har du kontakt med jevnaldrede fra Sverige eller Danmark?
Svar:

Ti av guttene har ikke kontakt med jevnaldrede fra Sverige eller Danmark, men to personer har det, en av dem har familie i Sverige.
14 jenter sier at de ikke har kontakt med jevnaldrede fra nabolandene.
Det er seks jenter som har kontakt eller har hatt kontakt med jevnaldrede fra nabolandene våre. Blant annet er det en som sier hun har hatt kontakt med en person på Ornegle, en annen sier hun har kontakt med en jente fra Sverige. En jente har kontakt med noen/en (ikke utdypet), men ikke så mye nå lengre. Det er to jenter som hadde kontakt med jevnaldrede naboer før, men ikke nå lengre. Den siste jenta har familie i nabolandene, i tillegg til at hun blir kjent med folk der når hun er på ferie.

10) Hvis du har det: Hvilket språk kommuniserer dere på da?
Svar:

Guttebesvarelsene:
En person sier de kommuniserer på engelsk, en sier han bruker både engelsk og bokmål fordi de ikke forstår dialekt. To sier de kommuniserer på sine egne språk. En annen sier de kommuniserer på svensk men noen ganger norsk. To gutter skriver de snakker på norsk. Mens en har mest sannsynlig misforstått oppgavelyden og skriver kun: nei.

Jentebesvarelsene:
En av jentene som brevveksler med en svensk jente skriver at hun skriver på norsk, mens brevvenninnen skriver på svensk. En annen jente sier hun bruker bokmål, engelsk og svensk. To jenter sier de kommuniserer på bokmål. En siste jente skriver at hun først kommuniserte på norsk, men så ble hun ikke forstått og gikk derfor over til engelsk.

11) Hva synes du om blogging?
Svar:

Guttebesvarelser:
To av guttene synes blogging høres kjedelig ut. En annen synes det er unødvendig, mest for de som har fritids( forkortelse for fritidsproblemer). En gutt synes blogging er dumt, men utdypper ikke mer hvorfor han har den formeningen. En person er likegyldig til blogging.
En gutt synes det er ok. Han synes i tillegg det er litt dumt på grunn av all mobbingen, men er også litt bra hvis du har skoleklasser eller lignende.

Fem gutter er positivt innstilt til blogging: En elev synes blogging kan være praktisk, men er mer positiv til å opprette sin egen hjemmeside. En annen synes det er morsomt å høre om andre sine liv. Det skrives også at blogging er en fin ting og lærerikt. Kult at noen legger ut om sin hverdag, og at det finnes mange morsomme blogger.

Jentebesvarelser:
Fem av jentene er negative til blogging. Det begrunnes i at bloggere er veldig selvsentrert, det er kjedelig, falske fakta, teit, tidsfordriv, sløsing av tid og unødvendig.
Det er en del jenter som er litt usikre om hva de synes om blogging. En elev sier kun at hun ikke vet hva hun mener om blogging. En annen synes det er helt greit, fordi det er morsomt å lese blogger som er utenom det vanlige, men at de som regel er veldig like. Her kommer sløsing av tid også inn. En elev sier det er god skrivetrening, men hun selv er ikke interessert i blogging. Mange elever begrunner spørsmålet om at de som blogger har fritids, men at det er morsomt å lese uansett. ”Det kan være bra, men kan brukes på feil måte” er det en jente som sier.

Positive argumenter for blogging er blant annet: Man kan få tips om alt fra hår og sminke til psykiske ting, lese hvordan andre har det. Det er ofte skrevet med en morsom vri, interessant å lese om andre. En siste jente sier at det er artig å lese andres, men har ikke lyst på blogg selv.

12) Leser du svenske/ danske tekster? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Svar:

Guttebesvarelser:
De fleste av guttene svarer at de ikke leser danske eller svenske tekster. De begrunner det blant annet med: det er lite utvalg av slike tekster i Norge, leser mest norsk og engelsk, fordi det ikke er noe jeg gjør til vanlig, har ingen svenske eller danske tekster, det er for vanskelig.
En annen gutt sier det kommer an på om han har engelsk eller norsk som alternativ. Det er tre stykker som ser på svenske kanaler, og dermed leser tekstingen under bildet. En annen sier han leser det når han får sjansen til det. En gutt sier han synes det er spennende og lese det på svenske kanaler(her mener han mest sannsynlig at han synes det er spennende å lese svensk teksting på svenske tv- kanaler). Det er en gutt som sier han leser svensk og danske bøker, spill, avis og teksting på tv. Det er en gutt som sier han synes det er spennende å lese svenske tekster.

Jentebesvarelser:
Ti jenter sier de ikke leser svenske tekster, og noen begrunner svaret sitt, blant annet med: skjønner ikke alt de snakker eller skriver om, leser egentlig veldig lite, leser heller på engelsk, er vanligvis ikke noe en trenger som står på svensk eller dansk, kjenner ikke alle ordene, har ikke tenkt på det, vanskeligere å lese, liker ikke å lese fremmedspråk, svært sjeldent. En elev sier hun ville ha lest en svensk eller dansk tekst dersom den var interessant.
Fire jenter leser dansk eller svenske tekster av og til. Blant annet svensk tv- tekst og svenske blogger. To av de som lese svensk og dansk av og til sier det er litt vanskelig å forstå.
Seks av jentene sier de leser svensk og dansk. Det er varierende hvor stor mengde de leser av disse nabospråkene. En sier det er helt tilfeldige årsaker til at hun leser nabospråk, en annen sier hun leser det når hun ser noe interessant på nett som er svensk eller dansk. En jente sier hun leser mye litteratur om hundetrening på svensk. En annen sier hun leser brev som er på svensk. To jenter sier de leser slike tekster i skolesammenheng, i sangtekster og noen ganger på tv.

13) I hvilken grad vil du si at du forstår svensk og dansk?
Svar:

Guttebesvarelser:
To elever sier de forstår svensk og dansk veldig bra, en av dem kan snakke en del dansk. Den andre eleven sier han forstår svensk veldig bra, men dansk litt dårligere. Dette er tre andre elever enig i; han forstår svensk godt men ikke like mye forståelse av dansk. En elev sier han forstår det meste, mens en annen sier han forstår nesten alt. En elev sier han forstår de ganske bra, mens en annen sier han forstår veldig dårlig språkene. En elev sier han forstår naboene våre litt dårlig, mens den siste besvarelsen sier at han kan forstå litt av det.

Jentebesvarelser:
Her er det mange ulike svar. Fra å forstå veldig godt til å forstå nesten ingenting. Det som går igjen er at de fleste forstår svensk bedre enn dansk. En person sier det er ok å lese men vanskeligere å høre, og at dansk er lettest å forstå. En jente sier hun forstår veldig mye svensk og dansk. Hun begrunner dette i at hun har vokst opp med det , hørt språkene på tv og vært mye på ferie der. En sier hun forstår det meste. Hun høres svensk oftere enn dansk, men synes begge språkene er ok å forstå. En sier hun forstår hva de sier, men hun klarer ikke selv å snakke svensk eller dansk. En del sier at de forstår språkene, men det er noen ord som er vanskelig å forstå fordi de er så ulikt norsk. En elev sier det er middels vanskelig å høre på og forstå, men det er greit å lese.

14) Er du jente eller gutt?
12gutter
19 jenter
+ 1 som ikke svarte om han/ hun var jente eller gutt.